2018 nærmer seg slutten og det er på tide å oppsummere året som både har vært preget av glede og sorg. I mars ble det tunge avgjørelsen tatt om å avlive Pluss etter lengre tids skade som ikke ble bra igjen. Pluss var en fantastisk hund som vi alltid kommer til å huske for sine fantastiske fuglearbeider og sin personlighet.
For Vilja sin del ble sommeren brukt til svømmetrening og opptrening til høstens jakt. I slutten av august bar det avsted til Sverige på skogsfugljakt. Her ble sesongens første tiur felt for Vilja. Noen uker senere var det ny tur til Sverige på rypejakt. Vilja viste at formen var på plass i de svenske myrer og løp 4-5 mil flere dager i strekk. Hun er en god allround-hund og ordnet både ryper og skogsfugl i sekken. Vi opplevde det slik at det var vel så bra med ryper hjemme som i Sverige, så de siste dagene før elgjakta – samt dagene etter elgjakta – ble brukt på rypejakt hjemme.
Det har blitt jaktet mye over Vilja i høst og det har gått litt på bekostning av filming og fotografering. Satser på å få filmet/fotografert litt mer i løpet av vinteren. Vi har uansett kost oss på jakt. I år har Vilja imponert meg søksmessig og evnen til å bringe fugl for skudd. Hun har gjort savnet etter Pluss litt mindre. All jaktingen har gått litt utover dressuren, og fra naturens side er hun nok litt «heitere» i fugl enn sin far… Men da har vi noe å jobbe videre med i vinter :-)